Laila Aase definerer dannelse på følgende måte: Dannelse er en sosialiseringsprosess som fører til at man forstår, behersker og kan delta i vanlige oppvurderte kulturformer. Dette innebærer både tenkemåter, handlingspotensial og kunnskaper innenfor et bredt og variert felt. (Skaftun 2009: s. 32)
Hva dannelse er, og hva som skal til for å være dannet er en evigvarende diskusjon. Det er et begrep som blir oppfattet på forskjellig måte, og forskjellige interesser strides om definisjonen av begrepet. Dette er et begrep som etter mine tanker bør utvikles i takt med samfunnets endring. Er samfunnet like preget av litteraturhistorien som det var før? Bør litteraturhistorien ha like stor plass i skolen som den hadde tidligere?
Jeg velger å avstå fra å svare på disse spørsmålene inntil videre, men fokuserer videre på skjønnlitteraturens plass i norskfaget. Samtidslitteraturen tar ofte for seg tema du finner igjen i virkeligheten. Etter terrorvirksomhetene rundt om i verden kom det mange samtidslitterære verk som hadde med terror i handlingen. Etter internett og mobiltelefon har tatt virkeligheten med storm, er også dette noe du finner igjen i samtidslitteraturen. For hundre år siden, ble det også skrevet samtidslitteratur som hadde med elementer som var en del av samfunnet for 100 år siden. Dette kan vi nå lese som litteraturhistoriske verk, og betrakte dem på flere forskjellige måter. Atle Skaftun skriver at skjønnlitterære tekster rommer erfaring fra livet og perspektiver på tema og fenomener som kan være viktige, aktuelle og akutte for samfunn og individ på ett eller annet tidspunkt i livet. (Skaftun 2009: s. 17). Nytteverdien av dette er enestående, og spesielt av de historiske skjønnlitterære tekstene. På en spennende, skildrende og tilstedeværende måte vil elevene ta del i det som skjedde i samfunnet for x antall år siden.
Skaftun legger også vekt på at det er viktig med bred teksterfaring for å utvikle tekstkompetanse. Gjennom å jobbe med skjønnlitterære tekster, vil elevene lære å avkode teksten for å gjøre den forståelig, lære å anvende tekst og språk i egne tekster, og lære å reflektere over egne og andres tekster. Dette inngår i begrepet literacy, som det fortsatt mangler en fullgod norsk oversettelse på.
Som jeg nevnte innledningsvis, har samfunnet de siste årene endret seg veldig. Elevene er ikke så opptatt av lesing av skjønnlitteratur som tidligere. Hvorfor skal de egentlig være det, når de fleste bruker tiden på tv, film og data. Dette er noe Sylvi Penne poengterer i sin bok ”Litteratur og film i klasserommet”. Utfordringen med å skape leseglede er mye større enn tidligere, og den utfordringen er etter min mening en viktigere diskusjon enn hvorvidt elever skal lese skjønnlitterære tekster eller ikke.
![]() |
Bilde med cc-lisens fra flickr.com |
Skaftun peker på motivasjon som en viktig faktor for å skape leseglede. Videre skiller han mellom ytre og indre motivasjon, der ytre motivasjon er de ytre forholdene som kan påvirke eleven til leselyst, mens den indre motivasjonen kommer av elevenes individuelle interesser. (Skaftun 2009: s. 62). Jeg vil også ta med mestring i tillegg til motivasjon, og mener disse to begrepene gjerne bygger på hverandre. Dersom en elev opplever mestring i et fag eller tema, vil denne mestringen føre til motivasjon for videre arbeid. På samme måte er motivasjon for et tema eller fag en viktig faktor for å mestre. Med dette til grunn, mener jeg det er viktig å gi elevene verktøy for å kunne utvikle leseferdigheten og leseforståelsen. BISON-overblikk er en strategi for hurtig å komme inn i teksten og for å forberede seg selv på hva teksten handler om. VØL-skjema, tankekart, kolonnenotat og styrkenotat er andre måter å strukturere tekst og innhold på. Hensikten er å gi elevene en verktøykasse som kan hjelpe dem med å angripe, lese, fordøye, tolke og forstå tekst på. Når læreren diskuterer teksten med elevgruppen i etterkant, er det viktig å ha rom for ulike tolkninger. At elevene skal bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa, er et av kompetansemålene i Kunnskapsløftet.
- Formulere forventningene til hva teksten vil inneholde for å mobilisere relevante forkunnskaper, og få et tydelig mål med lesingen – altså å bekrefte eller avkrefte forventningene
- Stille relevante spørsmål til teksten
- Utarbeide en rimelig oppsummering av teksten
- Identifisere og klargjøre vanskelige formuleringer og begreper i teksten
Som nevnt tidligere, går literacy-begrepet også ut på å anvende språk og tekst i egne tekster. Framovermeldingene og tilbakemeldingene elevene får gjennom skriveprosessen er også med på å skape motivasjon for videre skriving. Ulike skriftkulturer dannes i ulike fag, klasser og skoler, dette fordi en skrivekultur dannes i samarbeidet mellom læreren og elevene gjennom prosessorientert skriving, oppgaver, respons og klassediskusjoner. Dette er vel og bra, ettersom det skapes en gjensidig forståelse i gruppen, og elever kan hjelpe hverandre og motivere hverandre mot et felles mål. Når en elev skifter lærer eller skole, vil han sannsynligvis møte nye skriftkulturer, få andre framovermeldinger og tilbakemeldinger, en annen respons og vil merke at andre ting blir vektlagt. Mange elever vil oppleve dette som ny drivkraft til å utvikle seg videre, mens andre elever vil oppleve dette som demotiverende i forhold til den mestringen de har opparbeidet i arbeidet med tekstskaping.
Elevene lærer mest når de vet hva som forventes av dem. Hva skjer da når elevene møter nye skriftkulturer, der det kanskje ikke forventes det samme som det gjorde før. Hvilke elever vil vokse på dette, og hvilke elever vil brytes ned av andre krav og rutiner en ny skriftkultur fører med seg? Burde ikke elevene oppleve å bli vurdert etter noenlunde samme mønster?
For at dette skal være mulig, kreves et tolkningsfellesskap. Det betyr at vi må bli enige om hva som skal vurderes, og at vi har samme krav til innhold og språk. Vi må også vektlegge komponenter som tegnsetting og rettskriving i samme grad. Et forsøk på å skape et slikt tolkningsfellesskap, er ”6+1 Trait Writing”.
Når vi nærmer oss et tolkningsfellesskap, vil det også bli lettere å få større reliabilitet i det som vurderes. Reliabilitet betyr vurderingens pålitelighet, altså hvor sannsynlig det er at en tekst blir vurdert til samme resultat av forskjellige vurderere.
Som nevnt tidligere, lærer elevene mest når de vet hva som forventes av dem. Når vi gir elevene gode eksempler og noe å strekke seg etter, har elevene allerede en forståelse av hva som forventes. Når elevene i tillegg får gode og gjennomtenkte kriterier, vil elevene ha enda større mulighet til å skjønne hva som er god oppgaveløsning. Når vi benytter gode og gjennomtenkte kriterier, er det også lettere å oppnå validitet i vurderingen. Det vil si i hvilken grad vurderingen er en gyldig representasjon av det som skal vurderes.
Tydelige kriterier i tekst, hjelper ikke bare elevene i tekstskapingen. Elevene utvikler seg også i forbindelse med å gi respons selv. Dette kan være egenrespons, altså respons på egen tekst, eller det kan være respons på andre tekster, for eksempel teksten til en medelev. Denne ferdigheten er også en viktig del av tekstkompetansen, som innebærer kunnskap om og erfaring med tekst. Kompetanse i å lese og skrive tekst, men også kunnskap i å gi og bruke respons på tekst.
Så, hvordan vil framtidas norskfag se ut? Store endringer tror jeg ikke er veien å gå, og forhåpentligvis vil ikke et eventuelt regjeringsskifte føre til for store endringer. Jeg tror skjønnlitteraturen og litteraturhistorien fortsatt har sin plass i norskfaget, men faget må fortsatt være åpen for fornyelser. Skjønnlitteraturen er viktig, spesielt med tanke på å skape leseglede og for å få bredere teksterfaring. Gjennom tolkning av skjønnlitterære tekster, er det også lettere å trekke viktig informasjon ut av sakprosatekster. Den potensielle dikteren og forfatteren må også få mulighet til å møte forskjellige sjangere, og bli presentert for gode eksempler på gode prestasjoner. Alle de forskjellige kommunikasjonsformene som en elev i dag må forholde seg til, er et viktig argument for at lesing av skjønnlitteratur bør ha sin plass i skolen. Språket som benyttes i SMS, på MSN og mange av de andre elektroniske kommunikasjonsformene er i ferd med å ta over.
Leselysten og lesegleden er et svært viktig bidrag, og kanskje selve nøkkelen, til økt tekstkompetanse. Det er gjennom lesing vi opplever de gode eksemplene, de forskjellige sjangerne, og de forskjellige tolkningene. Leseren utvikler ordforråd, leseferdighet og leseforståelse. Skrivekompetansen blir utviklet, og evnen til å vurdere egne og andre tekster.
Konformitet i skolen er med på å bidra til større eller mindre leselyst. Lærerens rolle som forbilde i forbindelse med den ytre motivasjonen til lesing er vesentlig, og understreker viktigheten av lærerens engasjement og interesse for norskfaget og for lesingen generelt. Jo flere elever på et trinn som opplever leseglede, jo lettere er det at dette smitter over på de andre elevene. Dette underbygger viktigheten av å bruke litt ekstra tid til å hjelpe enkeltelevene med å finne en bok som kan bidra til økt leseglede. Foreldre har også stor påvirkningskraft på elevene, og bør opptre deretter i sitt møte med eleven på hjemmebane. Når foreldre viser interesse for lesingen, vil barn oppleve dette som mer meningsfylt.
![]() |
Bilde med cc-lisens fra flickr.com |
Litteratur:
Penne, Sylvi (2010): Litteratur og film i klasserommet. Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole, Oslo: Univeritetsforlaget
Skaftun, Atle (2009): Litteraturens nytteverdi, Bergen: Fagbokforlaget
Det du skriver om skriftkulturer, ga meg en meningsfull sammenheng til bedre å skjønne begrepet. Og det er et tankekors at "tonen" i klassen, som man har ansvar for som lærere, er så viktig for motivasjonen. Tror du 6+1 trait writing kan benyttes for å sammenbinde tolkningsfellesskap fra klasse til klasse og eventuelt mellom skoleårene?
SvarSlettTakk for det, da får vi bare håpe jeg har forstått begrepene i tilstrekkelig grad.
SvarSlettJeg synes 6+1 trait writing er en tydelig modell å angripe en tekst på, og er et godt eksempel på hvordan det kan gjøres. Det er uansett viktigere å finne en modell eller et system eller et felles utgangspunkt for vurdering enn å vurdere hvilken modell som skal ligge til grunn.
Men for å svare på spørsmålet ditt tror jeg absolutt 6+1 trait writing kan benyttes for et bedre tolkningsfellesskap både på tvers av klasser, skoler, kommuner og fylker.
Flott innlegg! Jeg likte spesielt BISON-metoden. Lett å huske, og fokuserer på viktige aspekter ved lesestrategier.
SvarSlett