Fordeling av chromebooks - en langsiktig plan

Trondheim kommune har et uttalt mål om en "pc-dekning" på 1:1 i ungdomsskolen (8.-10.trinn) og på mellomtrinnet (5.-7.trinn), og en dekning på 1:2 i småskolen (1.-4.trinn). Nå er kanskje ikke begrepet "pc-dekning" et dekkende begrep lenger, ettersom valget har falt på chromebooks i stedet for vanlige pc'er. Chromebooks har jeg omtalt i et tidligere blogginnlegg.
Eksisterende pc'er skal også erstattes med chromebooks, men inntil videre kan vi beholde pc'ene for å oppnå en høyere dekning.

På Stavset skole har vi før tildelingen en pc-park bestående av ca 25 stasjonære pc'er på et datarom, i tillegg til ca 25 bærbare pc'er i et flyttbart skap. Tidligere rutiner har vært at alle sju trinnene har blitt fordelt på datarommet, mens det for de bærbare har vært en reservasjonsløsning. Reservasjonsløsningen har ført til at et trinn har reservert 8-10 bærbare et fast tidspunkt i uka gjennom hele året, der de blir brukt i stasjonsundervisning. Dette trinnet har høstet veldig mange erfaringer knyttet til bruk av pc i stasjonsundervisning, men har samtidig lagt en sperre på dette tidspunktet for trinn som ønsker å bruke maskinene som et klassesett. Andre trinn har reservert maskinene når behovet er tilstede, og gjerne for å bruke det i større grupper. Prinsippet om førstemann til mølla har ført til at enkelte, som kanskje ikke planlegger like langt fram i tid som andre har fått få muligheter til å bruke pc.

Så kommer leveringen av 40 nye chromebooks. Neste år vil vi få 32 nye, og sånn fortsetter det forhåpentligvis til Trondheim kommunes dekningsmål er nådd.

Vi står nå foran en del valg. Alle trinn ønsker tilgjengelighet, de fleste lærere ønsker tilgjengelighet. Men selv om målet om 1:1 på mellomtrinnet og 1:2 på småtrinnet er gjeldende, står vi foran en mellomfase der den dekningen ikke er reell, samtidig som vi allerede nå må begynne å tenke på og legge til rette for framtidens bruk. Vi må tenke kortsiktig og langsiktig.

Vi kan gjøre dette på flere måter:

• Fortsette som før, med reservasjonsløsning for både bærbare pc'er og chromebooks.
• Fordele 6-7 chromebooks på hvert trinn.
• Gi hvert trinn tilgang på klassesett av chromebooks i ulike perioder av året. Eks: Gi 1. trinn tilgangen i 1-2 mnd, før tilgangen går videre til neste trinn osv.

I tillegg er det andre fordelingsnøkler vi kunne brukt, med f.eks prioritet på mellomtrinnet, ettersom kommunens mål på 1:1 kontra 1:2 på småtrinnet også legger noen føringer om dette.

Gjennom en diskusjon i ledergruppa, sammen med IKT-veileder, bestemmer vi oss for å tenke annerledes. Bakgrunnen for dette valget er først og fremst det langsiktige målet om å endre undervisningen når pc/chromebook blir tilgjengelig i så stor skala. Vi må begynne allerede nå å høste erfaringer av hvordan vi på best mulig måte kan ta i bruk klassesett av pc/chromebook. Og skal vi høste nok erfaringer, og gode erfaringer må vi ha en viss kontinuitet i det. Både lærere og elever må bli vant til og trygg på at dette er et tilgjengelig hjelpemiddel. Ikke bare i en kort periode, men som alltid er der.

Vi tildeler et klassesett av chromebooks til et av trinnene på mellomtrinnet. Et klassesett vil si 1:2. Dette trinnet vil følges opp med tanke på bruk, og skal prøve ut undervisning med den tilgjengeligheten. Det er en trygghet at lærerne på dette trinnet er utforskende og ikke redd for å prøve ut nye ting. I tillegg er det lærere som er kompetente med tanke på teknologi, og som allerede har brukt de bærbare pc'ene til andre ting enn rene skriveoppgaver eller som informasjonsinnhenting. Dette trinnet trenger 28 chromebooks for å oppfylle dekningsgraden på 1:2. De øvrige chromebooks tildeler vi det trinnet som gjennom hele året har brukt pc i stasjonsgrupper. Dette for at de skal få fortsette å høste erfaringer med å bruke det som et verktøy i stasjonsundervisning.

I tillegg trekker vi inn pc-tralla, de 25 bærbare datamaskinene, og gir dem til et av de øvrige trinnene på mellomtrinnet på fast basis. Selv om det er pc'er, og oppstartstiden er lengre, skal også disse brukes med fokus på GAFE (beskrevet i et tidligere innlegg).

De øvrige trinnene gir vi utvidet tid på datarommet, ettersom vi kan ta to trinn helt bort fra fordelingen av det rommet. Det trinnet som kun har et halvt klassesett (12 chromebooks) får noe tid på datarommet, men ikke i like stor grad som de siste fire.

Det avgjørende var altså det som omhandler endret undervisning som følge av digitale verktøy. I tillegg oppfatter vi føringen fra Trondheim kommune som en prioritet på mellomtrinnet.

Vi går en spennende tid i møte, og vi gleder oss til å erfare sammen med elevene.

Trondheimsskolen og teknologisk utvikling

Trondheimsskolen er i ferd med å gjennomgå en massiv endring når det kommer til IKT og tekniske hjelpemidler, og endringene skjer så og si samtidig. Endringene vil angå både ledelse, lærere og andre ansatte, elever og foreldre, noen i større grad enn andre. Framtiden ser lys ut, spesielt for en som er over gjennomsnittet interessert i den teknologiske utviklingen. Det skal bli spennende å se hvordan de øvrige brukerne møter endringene, skaper det entusiasme og interesse eller blir det et nytt fjell å bestige?

Jeg er kjent med følgende endringer som skal rulles inn på kort sikt:

IKT-plan.no

IKT-plan er en tjeneste levert av Senter for IKT i undervisningen, og er i utgangspunktet et hjelpemiddel for å sikre et minimum av IKT i grunnskolen. Selv om digitale ferdigheter står som en grunnleggende ferdighet i K06, er det en stor forskjell på hvor mye vekt det legges på IKT i de forskjellige skolene, og ikke minst hva det legges vekt på innenfor IKT-området. Tydeligere føringer på hva slags kompetanse elevene skal opparbeide seg på de ulike trinnene. Dette er et hjelpemiddel, men vil for mange også kreve bruk av IKT i en større grad enn det som er tilfellet nå. Mange må kanskje utvikle egne ferdigheter i stor grad, for å sette seg i stand til å undervise elevene i tilstrekkelig grad.

Digital meldebok

Tanken bak digital meldebok er å samle alle kommunikasjonskanaler mellom skole og hjem på en plattform. Som en erstatning til e-post, ranselspost, meldebok, bruk av lærerens private telefon, små og store lapper skal den digitale meldeboka samle all informasjon i en toveis kanal. Foreldrene logger inn ved hjelp av en app eller gjennom en webløsning for å varsle fravær eller for å gi annen informasjon til skolen. Her vil også foreldrene se når elevene kommer på SFO, og når de blir hentet eller evt går hjem selv. Foreldrene kan også legge inn informasjon om når barna blir hentet fra SFO, og om det er andre enn foreldrene som henter.

Chromebook

Trondheim kommune har besluttet å satse på Chromebook som en erstatning til PC. Chromebook ser ut som en bærbar pc, men i innhold minner den mer om et nettbrett. Chromebook er bare en nettleser, uten innlagt programvare. Dette fører til at den har en oppstartstid på bare noen sekunder, i stor likhet med et nettbrett. Overgangen fra pc til chromebook trenger ikke være så stor i seg selv, da chromebook ligner på en bærbar pc med tastatur og musepil, men endringen i bruk blir helt annerledes ettersom du ikke kan bruke innlagt programvare som for mange er det mest brukte når det kommer til pc.

GAFE

Som følge av overgangen til Chromebook, blir Google apps for education (GAFE) innført. Som nevnt ovenfor er en Chromebook kun en nettleser, og dermed kan du ikke bruke de kjente verktøyene som f.eks Microsoft Office. I google apps finner du en erstatning for disse programmene, både tekstbehandler, regneark og presentasjonsverktøy. Det finnes også mange andre verktøy som kan brukes i skolen. Elevene logger seg på sin google-konto, bruker de verktøyene de har behov for, logger av og går hjem. Når de kommer hjem kan de hjemmefra logge seg på samme google-konto, og jobbe videre med det de jobbet med på skolen. Høres for mange ut som det vi allerede har gjennom It's learning, men det er stor forskjell på hvordan bruken i realiteten er. Når elevene benytter it's learning må de først lagre dokumentet lokalt på datamaskinen, før de må laste det opp på it's learning. Når de kommer hjem må de laste det ned på its learning, jobbe videre med det, lagre det på nytt før de igjen laster det opp på it's learning. Her er det mange muligheter for å gjøre feil, og derfor har vi også så mange elever som ikke finner igjen riktig versjon av arbeidet sitt. Med en google-konto oppretter du et dokument, som etter opprettelsen blir autolagret så lenge du jobber med det. Når elevene kommer tilbake på skolen finner de igjen sin siste versjon, når de har logget på sin google-konto.
Men, det er fortsatt noe nytt for både elever og lærere. Jeg er ikke usikker på hvordan dette blir tatt i mot av elevene, det kommer til å gå strålende. Da er jeg mer usikker på hvordan det blir tatt i mot av lærerne, og spesielt de lærerne som allerede prøver å unngå bruk av digitale hjelpemidler på grunn av egen usikkerhet.

Ny læringsplatform

Når vi har jobbet hardt gjennom flere år for å gjøre så stor andel som mulig av lærere, foreldre og elever trygge på å bruke it's learning, kommer endringen. Avtalen med it's learning går ut etter inneværende skoleår. IST Læring er gjeldende læringsplattform fra høsten skoleåret 2016/17. Nå har nok mange vært frustrert over it's learning, både når det kommer til brukervennlighet og muligheter, allikevel er det kjent for de fleste, og de fleste klarer å utføre det de trenger. Nå kommer det en helt ny læringsplattform. La oss håpe den er framtidsrettet, brukervennlig og ikke minst enkel å sette seg inn i.

ESA sikker
Dette er et punkt som i utgangspunktet gjelder skolens administrasjon. ESA sikker er navnet på det elektroniske arkivet, og alt som fram til nå har befunnet seg i papirmapper, både når det kommer til elevmappen og en eventuell spes.ped-mappe skal digitaliseres. Det blir først og fremst en scannejobb, men for framtiden må rutinene endres for at alt skal behandles digitalt.


En grønnere framtid
Som nevnt innledningsvis, synes jeg dette er interessante endringer, og ser lyst på fremtiden. Totalt sett kommer det til å bli en stor jobb. Foreldre og elever må tilpasse seg andre løsninger, løsninger det ikke er en selvfølge blir tatt på strak arm. I skolen skal de nye systemene på plass, brukerne må bli trygge på det i tilstrekkelig grad til at det benyttes. I tillegg har vi det uttalte målet fra Trondheim kommune med en "pc-dekning" på 1:1 i ungdomsskole og mellomtrinn, og 1:2 i småskolen. Mye kommer til å endre seg også på sikt. På min skole har vi før første ladning med chromebooks ca 25 bærbare pc'er og ca 25 stasjonære pc'er til elevbruk. Om få år vil vi ha opp mot 300 chromebooks disponibel. Undervisningen må endres, og det er nok den største jobben vi har foran oss.

Vi går mot en spennende, utviklende og lærerik periode, og selv om det koker og er rødglødende for mange akkurat nå, vil nok miljøperspektivet med tanke på papirbruk konkludere med en grønnere framtid på dette feltet.

Evaluering av samling 4

Samling 4 på rektorutdanningen er ferdig, har til og med rukket å få den litt på avstand. Tre dager med likesinnede ble gjennomført i starten av forrige uke, før jeg dumpet rett tilbake i den hektiske hverdagen. Drøyt en og en halv uke etter samlingen har jeg fått tid til å reflektere litt rundt både samlingen generelt og innholdet i samlingen.

Denne gangen handler evalueringen og tankene mine i større grad om selve konseptet, altså selve samlingen på rektorutdanningen, enn om det faglige innholdet og utbyttet.

Jeg føler meg priviligert.

Hverdagen består i stor grad av administrative oppgaver, møter, uforutsette hendelser, avgjørelser som må tas relativt fort og kanskje i for liten grad av refleksjon. Det å stoppe opp, bruke tid på egne og andres tanker og refleksjoner kommer i skyggen av det som må gjøres med en gang. Hastesakene som ikke kan vente. Rapporten som må leveres, burde helst vært levert i går. Tilbakemeldingen til læreren som videresender en e-post som har kommet fra en frustrert mor eller far.

Så kommer avvekslingen. Samling på rektorutdanningen. Kjenner jeg har mye jeg burde gjort, passer egentlig ikke å være tre dager borte fra jobb. Når passer dét egentlig?

Kommer inn døra på NTNU's lokaler på Moholt som en av de første. I god tid før samlingen starter. Rekker å sjekke e-post, legge inn et varsel om at jeg er fraværende, og senke skuldrene. Skru hodet til "studentmodus", og småprate med de andre som kommer. Kjenner jeg beveger meg lenger og lenger bort fra jobbmodus - nå er jeg her, med hele meg. Med nesten hele meg; sjekker e-post innimellom, men vet jeg kan la det ligge til samlingen er ferdig.

"Skolen i det digitale landskapet" er tema på denne samlingen. Meget interessant tema rent personlig, og midt i blinken for oss i Trondheimsskolen som i disse dager går gjennom en stor endring på flere områder. Før vi jobber oss inn i det fagspesifikke får vi også muligheten til å diskutere litt rundt bruken av basisgruppa.

Basisgruppa er en god blanding av folk fra grunnskole og videregående. Her finner vi både like og ulike utfordringer, men felles for oss alle er lederperspektivet. Vi begynner å bli trygge på hverandre i basisgruppa, og jeg opplever fruktbare diskusjoner og gruppesamarbeid. Og ikke minst; tid til å reflektere sammen. Muligheten til å fordype seg litt i fagstoffet, mulighet til å drøfte sammen. Mulighet til å dele erfaringer, og mulighet til å ta opp ting som angår egen arbeidsplass og få både råd og "utenforblikket" tilbake. Veldig nyttig!

Rektorsamlingene, så også denne, er en god blanding mellom relevant og interessant fagstoff og et godt fagmiljø. Fagmiljøet representert ved dyktige veiledere og forelesere, men også basisgruppa og det øvrige studiekullet. Fagstoffet denne gang fant jeg meget interessant, og synes det var veldig bra at vi i de fleste refleksjonsrundene forholdt oss til basisgruppa.

Og hva sitter jeg igjen med etter samlingen? Vel, i tillegg til faglig påfyll, nyttige refleksjoner, tid til å bruke tid til spesifikke tema og et godt sosialt miljø en veldig stor inspirasjon. Samlingene inspirerer, både til utvikling og det å se på egen enhet og hvordan vi i ledelsen jobber, men også inspirasjon til å bruke tid til refleksjon og inspirasjon til å jobbe med arbeidskrav og fagtekster. Derfor føler jeg meg priviligert.

Takk for en fin samling!

Digitale hjelpemidler og sosiale medier i klasserommet

Datamaskinen har vært i skolen i lengre tid. Jeg husker fortsatt gleden og nysgjerrigheten når vi som barneskoleelever fikk en time på datarommet sent på 80-tallet. Den gangen ble datamaskinen i all enkelhet brukt til å lære touch, noen få pedagogiske program som terpet enkelte basisferdigheter i matematikk og norsk, i tillegg til at vi fikk spille svært enkle spill fra 5 ¼”-disketter de siste 10 minuttene som belønning for at vi hadde vært flinke. 

Siden den gang har internett kommet inn i skolehverdagen, først som det vi kaller web 1.0, senere som web 2.0. Det er ikke snakk om en ny versjon av internett, men en utvikling av bruken av internett. Under web 1.0 ble internett i stor grad brukt som et oppslagsverk. Noen publiserte, mens de fleste leste og fant informasjon blant annet i ferdiglagde leksikon og andre oppslagsverk. Det som kjennetegner web 2.0-kulturen, er i hovedsak kommunikasjonen. Mennesker skriver blogg og andre kommenterer bloggen, vi kommuniserer i form av chatting på Facebook og MSN, vi twitrer meningene våre på Twitter, mens andre kommenterer dette. Til og med nettavisene åpner for at Ola Nordmann kan si sin mening om en nyhetssak som har blitt publisert. Wikipedia er et eksempel på et leksikon som brukerne oppdaterer i samarbeid med hverandre. YouTube er et nettsted der filmsnutter og musikkvideoer deles med hverandre, og Flickr er et tilsvarende nettsted der bilder deles. Alle disse nettstedene, der brukerne selv er med på å skape innholdet og deler dette med hverandre, kalles sosiale medier.

Facebook, Youtube and Twitter by Asthma Helper, cc-lisens via Flickr.com

Så, hva gjør dette med lese- og skrivevanene til de som vokser opp i denne kulturen?

Min første tanke er utelukkende negativ. Skriftspråket som utvikler seg på mange av de sosiale mediene glir lengre og lengre bort fra det norske skriftspråket. Det har gått så langt at ordlister er nødvendige for å henge med. Det er ikke krav om korrektur på det som publiseres på nett, og skrivefeil og tegnsettingsfeil er langt mer vanlig på nett enn det som forekommer i bøker. Det er ingen tvil om at skolen har en stor utfordring her, og må ta opp kampen med de skriftspråklige subkulturene som dannes i forbindelse med sosiale medier.

Chat acronyms by tuchodi, cc-lisens via Flickr.com

Utfordringer er vi som jobber i skolen uansett vant til, samtidig som et godt utgangspunkt kan være å se mulighetene i stedet for begrensningene. En av de fem grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemålene er også at elevene skal kunne bruke digitale verktøy. Dette i tillegg til å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, kunne lese og kunne regne. I et tidligere blogginnlegg har jeg diskutert viktigheten av god vurderingspraksis. At elevene kan lære av hverandre, se gode eksempler og gi hverandre kameratvurdering. Å benytte blogg i skolehverdagen er jeg i utgangspunktet skeptisk til, mest på grunn av at produktene blir publisert på det åpne nettet uten noen kontroll. En fin måte å løse dette på kan være at elevene oppretter blogg på www.blogger.com. Her kan man bestemme hvem som skal ha muligheten til å lese bloggen, og med det legge til rette for formativ vurdering. Førsteutkastet på en hvilken som helst tekst, med klare kriterier og mål, kan legges ut i bloggen, og lærer og medelever kan gi respons på teksten i kommentarfeltet. Sett elevene sammen fire og fire, og form et arbeidskrav om at elevene skal gi respons til de andre tre. I tillegg kan læreren gi respons. Læreren kan også skrive egne tekster som elevene gir respons på for å ufarliggjøre responsarbeidet. Ved å lese hverandres tekster, vil elevene få nye ideer og kanskje ny motivasjon for videre arbeid. Som lærer kan du også være smart når du setter sammen gruppene, for å få best mulig læringsutbytte for enkeltelevene.

Elevenes tekstskaping har historisk sett vært preget av stilskriving. Gjennom dette har elevene blitt kjent med, fått prøve seg og utviklet seg i de ulike sjangrene. Elevene har gjerne startet med en disposisjon, for så å gå videre til en kladd som til slutt blir ført inn og rettet av læreren. Ved å bruke digitale hjelpemidler, og gjerne innenfor web 2.0-kulturen, vil denne prosessen forenkles, uten at læringsutbyttet nødvendigvis blir mindre. Elevene skriver teksten, for eksempel i en blogg som beskrevet ovenfor, får respons av lærer og/eller medelever for så å gjøre endringer og videreutvikle teksten. Mulighetene for å legge inn bilder, illustrasjoner og kanskje til og med lyd er også til stede. Både det faktum at de slipper å skrive hele teksten på nytt, men fortsatt videreutvikler teksten i tillegg til de mulighetene elevene har for multimodalitet er noe jeg ser på som en stor motivasjonsfaktor. Multimodalitet er å benytte flere framstillingsformer, som for eksempel tekst, bilde, lyd, figurer og illustrasjoner. Det er også det samme som vi finner igjen i Kunnskapsløftet som sammensatte tekster.

Leif Harboe nevner Photostory (Harboe 2010: s 117 - 123) som et eksempel på å jobbe med sammensatte tekster. Jeg har benyttet Moviemaker i flere fag med suksess. Konseptet er det samme, og ved hjelp av bilder, lyd, musikk og eventuelt tekst har vi både ”dramatisert” tekster fra samfunnsfag og RLE, laget multimodale dikt, latt elevene presentere forståelsen for ulike læringsmål i matematikk og produsert korte fortellinger. Her er det kreativiteten som er bremseklossen, men motivasjonen og læringsutbytte for elevene har vært stort. Til orientering er dette noe vi gjør på 5. trinn, så alderen er ingen hindring. Samtidig er det ikke sikkert motivasjonsfaktoren er like stor på ungdomsskole og videregående.
 
Wikispaces er en tjeneste som gjør at vi kan lage et nettsted, der flere kan redigere, tilføye, slette og utvikle det som blir skrevet. Her kan elever ha gruppearbeid eller trinnet kan sammen utvikle en informasjonsbank i de forskjellige fagene. Dersom elevene skal ha en form for tekstskaping, kan wikien brukes for å la elevene utforme kriterier. Her kan det også legges inn eksempler på gode tekster, slik at elevene kan bruke dette som støtte og motivasjon underveis.

Smartboard er et digitalt hjelpemiddel som på mange skoler har erstattet tavla. Ved å utnytte mulighetene som finnes i denne interaktive tavla sammen med den generelle digitale virkeligheten vi lever i, er det mulig å styrke et annet område som ligger som et krav i opplæringsloven. Samarbeidet skole-hjem. Ved å filme gjennomgangen av fagstoffet som skjer på skolen, for så å legge ut filmsnutten på læringsplattformen vil den bli tilgjengelig for både elevene og foreldrene på hjemmebane. Det er stor forskjell på hvor mye hjelp elevene kan få hjemme, og mye av dette skyldes at foreldre ikke husker eller er usikre på hvordan ting gjøres. Dersom gjennomgangen ligger lett tilgjengelig på læringsplattformen vil elever og foreldre kunne se dette sammen, og foreldrene kan bidra i større grad på hjemmebane. I stasjonsarbeid på skolen kan elevene filme det de selv gjør på smartboard, for så å vurdere det arbeidet som blir gjort i etterkant med en medelev eller med lærer. Det arbeidet elevene utfører på smartboard kan godt være hentet fra internett, for eksempel en vurdering og diskusjon rundt leserkommentarene i en artikkel fra dagens avis. Elevene skal jo også kunne uttrykke seg muntlig, og diskusjoner uten at læreren fører ofte til større engasjement.

En elektronisk læringsplattform (LMS) er for eksempel It’s learning og Fronter. I henhold til en undersøkelse gjennomført av Utdanningsdirektoratet benytter 98 % av alle videregående skoler en elektronisk plattform, mens 58 % av grunnskolene benytter det. I 2005 var tallene for grunnskolen 17 %, noe som betyr at det er en sterk stigning i bruken også her (Harboe 2010: s 175). Læringsplattformen kan også brukes til å ha diskusjonsgrupper mellom både elever, foreldre og lærere, og kan ha en høy nytteverdi.

På internett finnes mange ressurser som kan være nyttige for en lærer. Eksempel på dette kan være norsksidene.no og gruble.net. Ved hjelp av slike nettressurser kan det være enklere å ta i bruk datamaskinen i undervisningen spesielt i starten. Personlig lærende nettverk (PLN) er et hyppig brukt begrep om dagen. Dette er nettsteder der hensikten er å dele ressurser, samarbeide, kommentere og reflektere på tvers av kommune-, fylkes- og landgrenser. Et eksempel her er smartskole.no. Det er ingen tvil om at ti hoder tenker bedre enn et, og når vi på denne måten får samlet alle gode tankene og ideene til ulike dyktige pedagoger, vil det føre til bedre grunnlag for undervisning. Refleksjoner og diskusjoner vil også bære frukter. Hvorfor fungerer dette opplegget så bra, og har det kanskje overføringsverdi til andre fag eller aldersgrupper? Jeg tror også dette kan være veien å gå for å få til et bedre tolkningsfellesskap, som jeg problematiserte i dette blogginnlegget.

Selv om begrensningene er det vi lettest legger merke til og fokuserer på, mener jeg mulighetene er så store at de må utnyttes. Vi, som lærere, må komme oss på den kommunikasjonskanalen elevene kommuniserer på. Det stiller krav til oss som lærere, ettersom det krever en større digital kompetanse, men vi trenger ikke være utlærte på alle fronter. Vi må tørre å godta at noe av denne digitale tekstkompetansen kommer etter hvert, at vi vil oppdage både begrensninger og muligheter underveis, at ingen av oss er født med digital literacy, ettersom både begrepet og denne kompetansen ble til lenge etter vi var født.

Information media and digital literacy by karindalziel

, cc-lisens via Flickr.com

Litteratur:

Harboe (2010): Norskboka.no. 2. utgave, Oslo: Universitetsforlaget
Otnes og Scwebs (2004): tekst.no. 3. opplag, Oslo: Cappelens forlag